Ut på tur

Som klatrer er man jo iblandt på klatretur. Og skal man på tur vil man være i form. De riktig avanserte snakker om å toppe formen. Som regel så innebærer dette for oss klatrere å trene hardere enn noen sinne. Er det rart det går i dass?

Selv om man lager seg et opplegg der man trapper ned på mengde samtidig som man øker intensiteten, får man likevel et problem.

Fordi man trapper ned på mengden, klatrer man mindre. Samtidig nærmer avreisedagen seg og man blir mer og mer gira. I tillegg til at man begynner å kjenne seg sterkere fordi formen begynner å komme, så er det jo nesten umulig å ikke trene livet av seg, bare fordi det funker så bra. Masse overskudd, sterkere enn på lenge. Så skal man sitte stille? Er det mulig?

Nei, det er jo egentlig ikke det. Så hva gjør man? Man kan bruke tiden til å tenke gjennom hva man ønsker med turen, se på klatrefilmene man har sett tusen ganger før eller rett og slett sove. For det skal også være bra for restitusjonen.

[Posted with iBlogger from my iPhone]